Armysctv, hva er det?
«Hvis du er ute etter noe glatt, corporate eller stier trukket med linjal, har du kommet feil. Jeg heter Mathias. Velkommen til min verden.»
« Alt vi har i dag, har vi fortjent gjennom hardt arbeid. Vi ble ikke født med sølvskje i munnen, er ikke rikmannssønner og har ikke flust med penger. Vi er ekte. Vi lever for kunsten, skaper av lidenskap og prostituerer oss ikke for noen skarve sedler.»
Her er historien om hvordan armysctv.com ble til – en reise som ikke ble bygget på polstrede kontorer, men på asfalten, på instinkt og uten kompromisser.
Opprinnelsen: fra norsk kulde til parisisk betong
Det hele startet i kulda, i Norge. Jeg begynte som en helt vanlig grafisk designer i et lokalt reklamebyrå. De skjønte raskt at jeg ikke bare nøyde meg med å plassere piksler på rekke og rad: Jeg hadde min helt egen visjon. Det førte til at jeg ble assistent for den kreative lederen. Jeg fikk brynt meg, lærte hvordan man fanger blikket, men jeg trengte en større lekeplass.
Ferden gikk til Frankrike, nærmere bestemt Paris. Jeg kastet meg ut på dypt vann og jobbet for noen av reklamens giganter. Hintzy Heimann, TBWA, Question d'édition ... Jeg fikk grafiske profiler og byråbriefinger opp i halsen. Jeg lærte kodene deres og systemets interne mekanikk, slik at jeg senere kunne vite hvordan jeg skulle frigjøre meg fra det.
Bensin og asfalt: motorsykkelpressens æra
Det virkelige vendepunktet kom da jeg tok med meg ferdighetene mine dit det lukter gummi og motorolje. Jeg begynte i Éditions Terre-Mars. Det parisiske fernisset var borte – nå var det ridekultur som gjaldt. Jeg ble kreativ leder for magasiner som satte sitt preg på en hel generasjon: Scoot'n scoot, Mob et cyclo magazine og Moto News.
Jeg satte mitt preg på stilen, side for side. Deretter fikk jeg ansvaret for å utvikle de grafiske profilene fra start til slutt for Desmo magazine, 125 magazine og Box'r Mag.
Merkene begynte å legge merke til identiteten jeg utviklet. Derbi France stolte på meg i flere år med ansvaret for den grafiske profilen deres og en hel rekke reklamekampanjer. Senere laget jeg også magasinet 50 rider fra A til Å for et forlag. Men å bli låst fast i rammene til den klassiske forlagsbransjen er ikke min greie.
Det spanske eksilet: gata tar kontrollen
Jeg satte kursen mot Spania. Et radikalt miljøskifte – og fremfor alt en vekker. Det var der jeg utviklet det grafiske uttrykket til SCTV Magazine. For første gang hadde jeg fullstendig frie tøyler. Ingen dresser som skulle godkjenne layoutene mine, ingen sensur. Jeg slapp løs den rå «street»-stilen min, uten filter.
Deretter fikk jeg hendene ned i maskineriet og bidro i prosjektet SCTV shop, men jeg trengte å ta uavhengigheten enda lenger.
Armybysctv: utenfor systemet
Slik ble mitt eget merke født: Armybysctv. Et helt uavhengig merke uten begrensninger, der jeg nekter å følge reglene for å kunne lage mine egne. Og la oss være tydelige: Army er ikke militært. Det handler ikke om hæren, men om gata, en flokk og en mentalitet.
Det beste beviset på denne friheten? Jeg lanserte min egen lyddemper under Army-merket, den velkjente Tanked. Jeg fant opp eksospotta på nytt: CNC-maskinerte deler, utskiftbare farger på ringene ... Det var noe helt nytt i miljøet, et skikkelig visuelt og teknisk spark som ga meg en solid omtale i en større artikkel på nettstedet Scooter System.
2017 og i dag: sololøpet og teamet
Når du har en så tydelig visjon, innser du før eller siden at de rundt deg ikke ser i samme retning. I 2017 brøt jeg kontakten. Jeg valgte å gå solo fordi de andre ikke delte visjonen min, og jeg lanserte mitt eget nettsted.
Men gata oppleves også best i flokk. Selv om jeg gikk min egen vei den gangen, har maskinen blitt langt sterkere i dag. Nå er vi et team på 5 personer: 3 grafikere, 1 fullstack-utvikler og 2 som jobber knallhardt med produksjon og fremstilling av dekorkitene våre (ja, noen hos oss har flere roller for at regnestykket skal gå opp og alt skal flyte).
armysctv.com er destillatet av alle disse årene med design, motorsykler, utblåsninger og total frihet. Vi følger ikke lenger trendene – vi skaper det vi selv har lyst til å se på asfalten.